Andre dag etter slaget: Hvor er jeg?

Jeg for mange, mange år siden. Dette er det første minnet jeg husker. Varm sol i ansiktet. Røde og hvitstripete sokker på føttene. Og ikke minst: Klappane! De nyfødte hvalpene som Pointeren vår hadde født. Lykke! 

Jeg for mange, mange år siden. Dette er det første minnet jeg husker. Varm sol i ansiktet. Røde og hvitstripete sokker på føttene. Og ikke minst: Klappane! De nyfødte hvalpene som Pointeren vår hadde født. Lykke! 

 

Jeg husker ikke at en sykepleier er inne hos meg 24 timer i døgnet.

Jeg husker ikke at jeg blir vekket en gang i timen.

Jeg husker ikke at jeg ble snudd hver tredje time gjennom natten.

Jeg husker ikke legene.

Men jeg husker at rommet forandrer seg og ikke er det samme. Det ene øyeblikket vender det mot nord, det andre øyeblikket er det sørvendt.

Blodprosenten er lav, så jeg får blodoverføring. Det husker jeg heller ikke. Det er en spennende dag og hele familien holder pusten. Jeg er imidlertid på min egen lille planet og vil ha mobiltelefonen min.