Fjerde dag etter slaget: Er jeg på Ullevål?

Nevøen min kommer og gir meg en trøstende hånd.  

Nevøen min kommer og gir meg en trøstende hånd.
 

Jeg våkner sakte opp, skimter det lyse rommet gjennom de halvveis åpne øynene.

Det går et par sekunder før jeg forstår hvor jeg er. Det er altså ikke et mareritt likevel. De sier at jeg har fått slag, og ligger på overvåkingen på Ullevål.

Jeg har ingen anelse om hva dette slaget som de snakker om innebærer, men jeg registrerer at min høyreside er lam.

 Jeg får store doser pencilin.

 I Marimekko-boken skriver broren min:

 ”Ragnhild viser hun skjønner vi vil ha kontakt og svarer med enkeltord og mimikk.

Blir fort sliten og vi bruker gjesterom på Hjertemedisinsk hyppig.

Sykepleierne svært vennlige og profesjonelle. Ragnhilds hjertefunksjon blir kontinuerlig overvåket.”