Hjem til jul

Mamman min og meg for noen år siden.

Mamman min og meg for noen år siden.

- Bare ti trappetrinn til, så er jeg nede!

Jeg puster og peser. Den mørkebrune kofferten er full av presanger. Det er tungt. Den veier nok 20 kilo, som er grensen på hvor mye bagasje man kan ha med når man flyr innenlands.

- Gjele sjøl aleine, som barndomsvenninnen min sa da hun var tre år og ville greie noe på egen hånd. Gjøre selv alene, tenker jeg, og der er jeg nede. Jeg smiler for meg selv og tenker at det er ikke verst å forsere 62 trappetrinn med bare en hånd og knappest to føtter.

Jeg triller kofferten mot den blåe utgangsdøra, der en taxi står utenfor og venter på meg. En smilende sjåfør går ut av bilen og kommer meg i møte. Puh. Jeg setter meg inn i taxien. Jeg skal hjem, tenker jeg, mens jeg gir ham TT-kortet mitt. Tilrettelagt transport, eller noe i den dur er det forkortelsen for. Men tilrettelagt gjelder bare selve turen til Gardermoen. Turen ned trappa til taxien må jeg greie selv. Jeg sukker over hvor tungvint og byråkratisk et system kan være, men jeg har nå kommet meg ned trappa med kofferten.

Ute er det fint vær med noen varme grader pluss. Heldigvis ingen snø denne julen i alle fall, tenker jeg mens taxien svinger  ut til høyre i  Schweigaardsgate på vei til flyplassen.

Det blir en rar jul i år. Jeg skal hjem til pappa. I år er der ingen mamma. Hun døde fra oss på nyåret for snart ett år siden. Nå er latteren hennes stilnet.

Det var fin begravelse. Pappas tale var fylt av kjærlighet. Så verdig og fattet han var. De fine søskenene hennes som holdt sin tale for en kjær storesøster.  Salmesangen. Fetterne som sang, og ikke minst holdt taler. Den ene bedre enn den andre. Og over den kraftige og samstemte salmesangen lå den kvinnelige sopranen og duvet fram og tilbake.

Eldstebroren min som brukte et par minutter på ta seg inn, han svelgte og svelgte tårene unna, før han holdt en fin tale. Alle hadde møtt opp for å si farvel til mamma.

Jeg gråt hele begravelsen i gjennom.

Det blir en fin jul i år også. Pinnekjøtt som pappa for lengst har kjøpt inn og hengt opp til tørking.  Han har gravet laks, og laget rullepølse og syltaflesk. Det er han som fører tradisjonene videre nå.

I påskeferien gikk han med tunge steg og smilte knapt. Han sørget da. I sommerferien gikk han lettere.

Jo, det blir en fin jul, men det blir en annerledes en. Ta godt vare på hverandre.

God jul alle sammen!