Vil jeg gå igjen?

Mamma, yngstebroren min og meg.  

Mamma, yngstebroren min og meg.
 

Spørsmålet rir meg som en mare.

Legen min forteller hva den mannlige professoren og overlegen, som på avstand har observert meg, har sagt:

”Ragnhild kommer til å gå igjen!”

 Jeg blir ubeskrivelig glad! Tenk at den erfarne overlegen mener jeg kan gå igjen!

Jeg er jo svært urolig og bekymret for høyresiden, for å si det mildt, men den mannlige overlegen har sett mange slagrammede de siste årene. Kanskje det er håp om at jeg skal kunne gå igjen likevel? Jeg tror bestemt at det er overlegens ord om at jeg kommer til å gå igjen som gir meg energi og godt humør!

Eldstebroren min sier det er fremgang i talen min.

Og så mener legen min at jeg skal søke om pasientskadeerstatning.

Er det en sammenheng mellom det at jeg mistet synet i fem minutt og besøket mitt på Ullevål Sykehus, og det faktum at jeg fikk slag? Og fastlegen hadde ikke lyttet på meg før jeg blir innlagt ved Louisenberg Sykehus, har han vel? Det står svart på hvitt i journalen min.

Jeg er blitt slått helt tilbake på grunn av en legetabbe, det har jeg, men likevel så veier hensynet til fastlegen min tungt. Jeg kan jo ikke melde ham inn for Norsk Pasientskadeerstatning? Kan jeg det?

Jeg får noe å tenke på.

Men nå er jeg er sliten og må sove igjen. Hjernen er kapslet inn, føles det som.

Den har nok med å lege seg selv.