Sydover til sola for fjerde gang

Maspalomas. I dag, 11. april 2016. Snø er ikke det samme som snø, så som sand er ikke det samme som sand. Våg å tørre. Foto: Bente Cecilie Bergan.

Maspalomas. I dag, 11. april 2016. Snø er ikke det samme som snø, så som sand er ikke det samme som sand. Våg å tørre. Foto: Bente Cecilie Bergan.

Fire vårer på rad har jeg og min godeste venninne vært på ferietur på Grand Canaria. Min fysiske fremgang har vært stor: Fra å måtte være to i svømmebassenget, jeg kunne ikke bade alene, til å spasere over den vanskelige sanden mot sjøen på badestranda. Fra kortere morgenturer ved sjøen til langt lengre turer i fjellet. Alt jeg kan si om fysisk aktivitet, er at det nytter! Og du, våg!

Bli med på min billedkavalalade gjennom fire år! 

Fra vår første tur, denne gang til San Agustin, i 2013: Min venninne Bente, til høyre, får lokket meg med til å bade. Barbeint passerer jeg de andre badegjestene. Høyrebeinet mitt skjelver i angst og jeg må stoppe opp. Men der er jeg i vannet. Åhh, så herlig det er!

Fra vår første tur, denne gang til San Agustin, i 2013: Min venninne Bente, til høyre, får lokket meg med til å bade. Barbeint passerer jeg de andre badegjestene. Høyrebeinet mitt skjelver i angst og jeg må stoppe opp. Men der er jeg i vannet. Åhh, så herlig det er!

På den første turen til San Agustin i 2013, var morgenturer min faste rutine. På min høyre fot, den elektriske skinnen.  Selv om det ser greit ut på bildet, så var turene nokså strabasiøse. Foto: Bente Cecile Bergan.

På den første turen til San Agustin i 2013, var morgenturer min faste rutine. På min høyre fot, den elektriske skinnen.  Selv om det ser greit ut på bildet, så var turene nokså strabasiøse. Foto: Bente Cecile Bergan.

Året etter, våren 2014, er vi kommet til Mogan. Denne gangen går morgenturene oppover fjellet,   en smule lenger for hver dag, nok en nålesving passert. På det lengste kommer jeg halvveis opp nålesvingene. Foto: Bente Cecile Bergan.

Året etter, våren 2014, er vi kommet til Mogan. Denne gangen går morgenturene oppover fjellet,   en smule lenger for hver dag, nok en nålesving passert. På det lengste kommer jeg halvveis opp nålesvingene. Foto: Bente Cecile Bergan.

Våren 2015 er jeg på vei oppover bakkene i Mogan. Denne gangen skal jeg nå toppen! Foto: Bente Cecilie Bergan.

Våren 2015 er jeg på vei oppover bakkene i Mogan. Denne gangen skal jeg nå toppen! Foto: Bente Cecilie Bergan.

Jeg når toppunktet av nålesvingene i Mogan, 2,5 kilometer fra utgangspunktet! Foto: Bente Cecilie Bergan.

Jeg når toppunktet av nålesvingene i Mogan, 2,5 kilometer fra utgangspunktet! Foto: Bente Cecilie Bergan.

Skrekkblandet fryd! I 2015 tok også Bente og jeg den halvtimes turen det tar mellom Mogan, som vi kom ifra, til Puerto Rico. Det er min første båttur, musklene på min høyre side skjelver av angst da jeg skal gå ombord på den smale gangbroa, men det det gikk! 

Skrekkblandet fryd! I 2015 tok også Bente og jeg den halvtimes turen det tar mellom Mogan, som vi kom ifra, til Puerto Rico. Det er min første båttur, musklene på min høyre side skjelver av angst da jeg skal gå ombord på den smale gangbroa, men det det gikk! 

På badestranda. I 2015 gikk jeg, også med Bentes hjelp, over den vonde sanden og ned til sjøen. For første gang kunne jeg vasse i sjøen.

På badestranda. I 2015 gikk jeg, også med Bentes hjelp, over den vonde sanden og ned til sjøen. For første gang kunne jeg vasse i sjøen.

2016, fire år senere: Jeg går nokså ubesværet til badebassenget, forbi alle badegjestene, hvor jeg tar et bad alene. Full mestring!

2016, fire år senere: Jeg går nokså ubesværet til badebassenget, forbi alle badegjestene, hvor jeg tar et bad alene. Full mestring!

Ikke gi opp! Det blir bedre. Jeg har vært der du er. Nå stråler jeg igjen. Foto: Bente Cecilie Bergan.

Ikke gi opp! Det blir bedre. Jeg har vært der du er. Nå stråler jeg igjen. Foto: Bente Cecilie Bergan.