Mestring

 Tøysebilde av oss to på vei til Gardermoen. 

Tøysebilde av oss to på vei til Gardermoen. 

-Mestring betyr å få til det man vil gjøre, sier kjæreste-mannen min mens han triller den sølvfarga kofferten min ut inngangsdøra hjemme. Vi skal til Kroatia. Han på jobb, jeg skal være ferierende følge. Ute er det mai, vårskarp sol og endelig har våren tatt over etter den lange, snøkalde og tunge vinteren.

Han går foran meg ned den bratte bakken utenfor huset vårt. Kofferten bråker mens vi går. Vi når fram til busstoppet, der den lokale bussen vil stanse. Så pen han er, tenker jeg, og ser beundrende på han og på de nye solbrillene hans.

Den grønne bussen kommer, og bremser ned før den stopper. Jeg er nervøs for dette med busstur. Jeg har tatt taxi fram til for få år siden, men nå er det buss for alle penga. 

Digital billett har jeg i dag kjøpt, og jeg går inn i bussen fremme hos bussjåføren. Kjæreste-mannen min går inn lenger bak i bussen med koffert og bag. 

Med litt fommel finner jeg fram appen "Brakar Billett" på mobilen, klikker inn på ”kontroll ”og etter lengre tid enn normalt finner jeg den. Med et svakt unnskyldende smil viser jeg den fram til bussjåføren. Han nikker.

Jeg må være rask å finne plassen min før bussen begynner å kjøre. Hvis ikke kan jeg falle. Balansen er ikke bra. Og da begynner de, spasmene. Min høyre hånd og mitt høyre ben skjelver. Rister ukontrollert.  – Faens spasmer, tenker jeg og haltende beveger jeg meg bakover i bussen mot plassen min og dumper ned på den.

Bussen begynner å kjøre.

 -Dette er ikke-mestring, sier jeg til  kjæreste-mannen som etter hvert etter å ha parkert både kofferten min og den stor bag-en setter seg ned ved siden av meg.

-Du håndterte det veldig bra, jenta mi, så jeg synes du skal sette det på mestringslista, sier han.

Jeg må smile av ham. De andre busspassasjerene har åpenbart nok med seg selv enn å bry seg om meg.

Han har rett, jeg vet det. Gjennom å fokusere på alt det som jeg får til, mindre på det jeg ikke får til, der ligger mestringen. Jeg har selv sagt det, utallige ganger. Dette med å få mestring er kanskje en livslang greie?

Jeg smiler not han. Vi er på vei til Kroatia, og jeg vet at der kommer stadig nye mestringsutfordringer.

 Dette venter på meg!

Dette venter på meg!