Velkommen 2018!

Min store lykkedag! Jeg gifter meg!  Foto: Hilde Mork.

Min store lykkedag! Jeg gifter meg! Foto: Hilde Mork.

Livet er ikke slutt, selv om det kan synes sånn når slag eller alvorlig sykdom rammer en. Livet kan bli veldig bra etter traumatiske hendelser, men veien fram er ofte svingete og ulendt.

2017 har vært et flott og begivenhetsrikt år. I februar ga jeg ut boka "Livet er egentlig allright" til fantastiske tilbakemeldinger fra alle dere der ute. Jeg stilte opp for andre gang på seks måneder og fortalte historien min til ”God Morgen, Norge” i TV2. Nynorskavisen Dag og tid skrev en omtale, og jeg blir portrettert over tre sider i lørdagens Drammens Tidende. Til og med i min lokalavis, Nordre, skriver de en større artikkel med bilde av meg og pappa.  Om igjen og om igjen sier jeg: ”Ikke gi opp. Det blir bedre.” Det kan ikke sies for ofte til alle mennesker som gjennomgår en eller annen personlig krise.

600 mennesker i yrkesaktiv alder blir uføretrygdet etter hjerneslag hvert år. I samarbeid med Tommy Skar, generalsekretær i LHL Hjerneslag, skriver jeg kronikken ”Jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til”  som kommer på trykk i Dagsavisen i februar. Vi skriver her om utfordringen fatigue (trøttbarhet) representerer i forhold til jobb og slagrammede. Viktigheten av å begynne og arbeide igjen i en liten prosentandel for så gradvis å øke stillingen, og viktigheten av å ha et rolig sted å trekke seg tilbake til.  I et kompetansesøkende samfunn, hvor antallet eldre øker, er det sløsing med ressurser ikke å tilrettelegge for å benytte den erfaringen og kompetansen den enkelte slagrammede innehar, sier vi. Vi argumenterer om at mer informasjon både blant arbeidsgivere, slagrammede og NAV vil få flere ut i arbeid igjen.

Jeg fortsatte min kamp med å informere om fatigue, og frustrert skriver jeg i juli en kronikk, som kommer på trykk både i Drammens Tidende og Sunnmørsposten.  ”Ikke lat, men energien min er borte.”

Etter slaget ble min arbeidskapasitet vurdert til bare 21 prosent, men jeg har arbeidet i halv stilling i tillegg til  engasjementet i fagrådet i LHL Hjerneslag, og fra høsten 2017 også som varastyremedlem i moderorganisasjonen, LHL. Jeg anser det som en stor ære å kunne bidra til dette viktige arbeidet!

Men jobb, ny familie og engasjementet for LHL og slagrammede blir til sammen en kabal som ikke går opp. Jeg har sagt opp jobben min. I 2018 skal jeg fylle livet med nytt innhold.

I privatlivet smiler lykken. Jeg giftet meg i november! Og det ble en drømmebryllupsreise til Kenya! Men vi reiste også til eksotiske India, Barcelona, Praha, og Lolland i Danmark, mitt handikapp til tross. Men som min bror lett ironisk sa: "Dere holder dere hjemme i 2018 for å spare klimakvoter og miljøet."

2018 blir et spennende år.

Jeg skal holde foredrag, noe som er utenfor min comfort sone. Jeg begynner i Drammen 17. januar, der jeg skal bidra på konferansen Kvinner med kraftJeg skal trene mye mer enn det jeg har gjort den siste tiden. Og jeg skal bli den beste fru! Jeg skal iallfall finne den riktige balansen mellom hvile og aktiviteter.

Livet er egentlig allright.

Med alle gode ønsker til dere alle om et godt og begivenhetsrikt år i 2018

Dagene derpå etter boklanseringen

- Bloggen er blitt bok, strålte jeg lykkelig på boklanseringen i Brattvåg. Foto: Hilde Beate Ellingsæter/Nordre. 

- Bloggen er blitt bok, strålte jeg lykkelig på boklanseringen i Brattvåg. Foto: Hilde Beate Ellingsæter/Nordre. 

-Jeg skulle ha blitt med gutta jeg bor sammen med ned på treningssenteret, jeg vet det. Jeg er stiv i korsryggen. Min høyre side virker som den har krympet i sener og muskler. Blitt kortere. Min høyre peketå krøker seg inn. Jeg ser irritert ned på den. Indre stress. Jeg er i elendig fysisk form, jeg har vondter både her og der. Men boka mi om Slagdama er lansert! Men det koster.

Det var i alt fire lanseringsarrangementer, to i Oslo og to på Nordvestlandet. Det ble tenkt ut spørsmål, og det ble tenkt ut svar. Jeg pugget, og jeg var nervøs.

Men det gikk bra! Det ble besøk på God morgen, Norge, som i seg selv var stas! Det ble dobbeltsidig intervju i Drammens tidende, en helside på nynorsk i Dag og Tid, foruten en dobbeltside i lokalavisa Nordre: Ragnhild Morks blogg er blitt bok!

Behind the scene. Programleder i God Morgen, Norge, Vår Staude, og meg.

Behind the scene. Programleder i God Morgen, Norge, Vår Staude, og meg.

Det var kjempegøy, altså! Men det kostet.

For i dag er den her igjen, dagen med fatigue. Og fatigue er ikke giddaløshet. For fjerde dagen på rad går jeg rundt som i søvne. Jeg greier ikke stå opp når klokka ringer, men sover fire timer til. Klokka var bare halv åtte da jeg sovnet inn i går kveld, og det var etter å ha sovet middag i en og en halvtime.  Først når klokken nærmer seg 10, og de andre er for lengst i gang med sine plikter, slår jeg sakte øynene opp. Jeg våkner ikke etter å ha sovet så lenge, slik man skulle ha trodd. Jeg går i rundt i en døs resten av dagen. Orker ikke.

Jeg ser de nyvaskede klærne, som jeg i går tenkte at jeg skulle ta i dag, men de blir hengende en dag til. Kattehårene blir liggende i sofaen enda en dag. Ansiktet forblir maskarafritt. Ikke en gang kaffekoppen orker jeg å sette inn i oppvaskmaskinen. Og den vietnamesiske middagsretten jeg planla å lage til familien min, den som blir laget helt fra grunnen av og er full av grønnsaker og proteiner, den forblir like ulaget. I dag blir det ferdigpizza til middag i stedet for.

Gutta får i kveld trene uten meg. Men i morgen kveld, da er jeg nok bedre.

Et blomsterhav av gratulasjoner!! Katten vår lukter lukter på blomstene. 

Et blomsterhav av gratulasjoner!! Katten vår lukter lukter på blomstene.