GI ALDRI OPP – DET BLIR BEDRE

Jeg lever et liv som ligner deres

ragnhildmork@ymail.com <<>>

1. November 2019

“Jeg kan ikke skynde meg. Dette er en nøktern saksopplysning og et avgjørende faktum, en diger kampestein midt i veien. Jeg kan ikke skynde meg til T-banen, for rullestolen går i den farten den går i. Jeg kan ikke løpe. Om jeg går fem minutter for sent hjemmenfra, kommer jeg fem minutter for sent frem. Jeg kan ikke skynde meg til badet. Hvis jeg forsøker å gå raskere enn det jeg vanligvis gjør, snubler jeg og faller. Tiden er uelastisk. Jeg trenger den tiden jeg trenger.”

Jeg har dessverre ikke skrevet disse kloke og reflekterte ordene om det å skynde seg. Det har Jan Grue gjort i sin fantastiske lille sakproseboka Jeg lever et liv som ligner deres.

Jan Grue (f.1981) er professor ved Universitetet i Oslo. Han er familiefar og pappa til en. Men han har også en medfødt muskelsykdom og er rullestolbruker.

Denne boka (kom i pocketutgave høsten 2019) omhandler hva det betyr å være et annerledes menneske i verden, prisgitt en kropp som ikke fungerer som normale kropper.

Jeg felte en tåre eller tre gjennom lesingen, men lo også hjertelig! For det er mye her som jeg som slagrammet kan identifisere meg med.

Jeg lukker øynene og går på ski hver vinter, jeg løper en mil hver morgen. Jeg reiser til utlandet på en times varsel, griper håndbaggasjen, løper ut og fanger en taxi, er gjennom sikkerhetskontrollen og spurter til gate-en. Jeg vet ikke hvor jeg skal bo når jeg kommer frem, jeg setter meg i en bil og sier, kjør meg til et sted der jeg ikke har vært før.”

Grue fikk Kritikerprisen for boka i 2018, og den ble nomimert til Nordisk Råds Litteraturpris. Anbefales!

G O D H E L G!!