Skinnen som ikke vil på
ragnhildmork@ymail.com <<>>26. March 2021
Jeg løfter opp ei mørkegrønn blondetruse, og trer den opp til lårene. Deretter bøyer jeg meg og plukker opp den mørkegrønne bh-en, som passer til. Fester låsen med en hånd, og drar den over hodet som en genser. Alltid den skadete slagramma hånda først.
En beige underskjorte i tynn ull, før ulljakken med dyreprint og de svarte skinnbuksene. Sokker i svart ull, og nå altså, de svarte joggeskoene.
Jeg begynner alltid med den venstre, den friske, foten først. Den gir en følelse av mestring. Men så er det den skadete foten igjen, og skinnen vil altså ikke på.
Og det er da det kommer:
Raseriet! Åhh-et!
Så sint er jeg for at ikke foten med skinne ikke vil gjøre som jeg vil i dag. Jeg er frustrert! Jeg uler som en ulv! Og så er jeg lei meg, alt på en gang, for at jeg fikk dette slaget. Så håpløs hele situasjonen er. Jeg lukker øynene, sukker tungt og kjenner at dusjing, kle på seg, og den dumme skinna har tatt enda litt energi fra meg.
Jeg vet at det ikke hjelper. Ikke litt en gang.
Så sko for være sko, tenker jeg, og haltende labber opp trappa for å lage meg kaffe.
I morgen, tenker jeg, i morgen, men ikke i dag.
I morgen skal skinnen på, pokker om den skal på, og jeg skal ut og spasere.
